Arbeidet

til stiftelsen Agathos i Romania

I årene som fulgte, engasjerte Livia seg og lærte stadig mer om barnas behov. Hun hadde i flere år arrangert leire om sommeren for barna, slik at de fikk komme ut fra barnehjemmet, bort fra streng disiplin, slag og "oppdragere", som til dels var lite opptatt av barnas behov, mer av orden og disiplin. Gjennom å hjelpe barna til jobb og et liv der de kunne ta hånd om seg selv, bygget Livia opp et program over tre år, der hun skritt for skritt førte barna inn i voksenlivets utfordringer. De trengte et sted å bo, å lære å forholde seg til arbeidslivets krav, møte opp hver dag, i tide, ta hånd om økonomi, betale regninger, kjøpe inn mat, lage mat, løse konflikter m.m. Barnehjemsbarn har ofte fått dårlig med sosial- og samfunnsmessig trening i barnehjemmene. De stiller bakerst i køen, og de blir også ofte sett ned på og diskriminert i samfunnet.

Livia arbeider ikke med masser. Hun arbeider med enkeltindivider. Hun har, iflg. de rumenske myndigheter som stadig inspiserer planer og regnskap i stiftelsen, bedre resultat enn det som er vanlig. Livias motivasjon er at barna, som ikke har opplevd foreldrenes varme og omsorg, skal få lære å kjenne Gud som deres Far, som bryr seg om og støtter og styrker dem. Derfor starter hun med "søndagsskole" på lørdager mens barna enda er på barnehjemmet, i byen blir de invitert til søndagsmiddager, samlinger eller sangøvelser, og bibeltimer. Men alt arbeidet drives uten noe krav om deltakelse i kristne aktiviteter.

Barna er ulikt utrustet fra naturens side, og mange trenger tett oppfølging for å skaffe seg en jobb og ikke minst lære å beholde den, styre penger og spare litt. De lavest lønnede jobbene kan man ikke klare seg på, så det er også viktig å motivere hver enkelt til å øke sine kvalifikasjoner slik at de kan få en jobb som kan gi grunnlag for et verdig liv. Å skaffe dem husvære, spesielt i denne overgangsperioden er et annet prioritert område.