Bakgrunn
Da kommunismen falt, ble konsekvensene av den familiepolitikk Elena og Nicolae Ceausescu hadde ført, åpenbar. Deres mål; flest mulig nye rumenske borgere, ved for eksempel å forby prevensjon, hadde gjort at barnehjemmene ble fylt opp pga foreldre som ikke maktet å ta hånd om og fø sine barn.
Livia Buciumann, en rumensk kvinne, ansvarlig for 30-40 arbeidere i hennes avdeling på en fabrikk, skjønte raskt at her var det store behov. Under kommunismen prøvde hun å ta kontakt, men ble da avvist. Det finnes ikke barnehjem, var beskjeden!
Livia arbeidet noe tid på et barnehjem og skjønte raskt at barna gikk en svært usikker framtid i møte, når de forlot barnehjemmet. Livia bodde i Timisoara, hvor mange av barna endte opp på jakt etter arbeid og et liv "etter barnehjemmet". Snart ba noen av barna henne om" Slutt i jobben din, det er mange som kan gjøre det du gjør der, men det er bare du som kan hjelpe oss slik at vi kan klare oss etter at vi flytter ut av barnehjemmet!"