Intervju med Mioara Prea

Gjennom dette intervjuet vil vi gi en presentasjon av Mioara Oprea, som nå stiller til valg som styremedlem i foreningen Agathos Venner.

Mioara er 44 år og bosatt i Tjodalyng utenfor Sandefjord sammen med sin mann Ronny og deres sønn Mathias som nå er blitt 6 år. Mathias er en kvikk, liten kar som gleder seg til å begynne på skolen til høsten. Han har fått plass på en kristen skole nær jobben til Mioara i Sandefjord.

Mathias fikk en dramatisk start på livet, forteller Mioara. Han meldte sin ankomst alt for tidlig i forhold til Mioaras termin. På kvelden den 23. november 2014 ble Mioara sendt til sykehuset i Tønsberg, og da de endelig skjønte at en fødsel var på gang, ble hun i hui og hast sendt med ambulanse til fødselsklinikken på Rikshospitalet, det beste sykehus i landet til å ta seg av for tidlig fødte barn. Og der ble Mathias født den 24. november 2014. Mioara var da akkuart begynt på 25. svangerskapsuke. Men med intensiv oppfølging og god behandling klarte Mathias seg. Etter opphold på Rikshospitalet og deretter på Tønsberg sykehus, kom mor og barn hjem 3. mars året etter, altså en periode på nesten 3 ½ mnd. på sykehus. Hele denne perioden var en stor påkjenning for Mioara og Ronny, med stor spenning knyttet til hvordan det ville gå med Mathias.

Ja, selv i år og måneder etter at Mathias var født, tok Mioara seg i å frykte for hvordan utviklingen til den lille gutten ville bli, hun beskriver det som en stor psykisk belastning.

Men nå er altså Mathias, den blide og gode gutten, snart klar til skolestart.

Men la oss begynne med begynnelsen i Mioaras liv. Hun ble født i en by som heter Galati i det nordøstre Romania, ved grensen til Moldova, og var del av en søskenflokk på 10. Hennes far jobbet i en fabrikk der, men da det dukket opp en mulighet til å overta et lite, men riktignok nedslitt gårdsbruk utenfor Timisoara flyttet familien dit. Det var trange kår for den store familien, men slik var det for de fleste familier på landet i Romania den gang. Mioara dro etter hvert inn til byen Timisoara, hvor hun tok utdannelse. Etter endt utdannelse som sykepleier jobbet hun først som dette i 4 år fra 1999, deretter tok hun også utdannelse som «social worker» , kanskje tilsvarende sosionom på norsk, med 6 års utdannelse og masteroppgave.

Rundt år 2000 ble hun invitert med på sommerleir på Sasca Montana av en jente som gikk i den menigheten Mioara tilhørte. Her ble hun kjent med Livia Buciuman og det arbeidet Livia hadde startet for barn som bodde på barnehjem. Mioara likte å arbeide med barn og ungdom og engasjerte seg i dette med liv og lyst.

På sommerleir i Sasca Montana traff hun også Karen Elisabeth Berg for første gang. På den tiden hadde Karen Elisabeth kjøpt seg en god og romslig leilighet i Timisoara, med 3 soverom, stue og kjøkken. Nå spurte hun om Mioara ville bo der sammen med Ioanna, en jente med barnehjemsoppvekst som Karen Elisabeth også var blitt godt kjent med. Også Karen Elisabeths gode gutt fra barnehjemmet, Zoli, bodde der sammen med Mioara og Ioanna i flere år.

Bjørg og jeg har flere ganger besøkt Zoli og jentene som bodde i Karen Elisabeths leilighet i Timisoara. Og en ting var helt tydelig: Så lenge Mioara bodde der, da var det system på tingene, det ble nok litt mindre av det senere.

I ett år, 2008 - 09, jobbet Mioara i stiftelsen Agathos i Timisoara. Da var fortsatt Livia daglig leder av stiftelsen hvor mye av virksomhet og aktiviteter var knyttet til kontorbygningen Petrorares. Her foregikk møter med barn og unge fra barnehjem, i tillegg til vanlig kontorarbeidsom måtte til for å drive stiftelsen.

Men Mioara var også flere ganger på besøk i Norge. Hun hadde bl.a. sommerjobb i flere år hos Kirkens Bymisjon i Oslo, hvor hun jobbet sammen med Ingebjørg Saksberg. Mioara jobbet iherdig med å lære seg norsk og få sin utdannelse fra Romania godkjent i Norge. Hun måtte bl.a. ta et godkjenningskurs med eksamen for å få sykepleierutdannelsen godkjent

Og etter at hun traff sin kjære Ronny, ble det klart at Norge ble et fristende sted å bosette seg. Og slik ble det. I 2010 giftet de seg, Bjørg og jeg husker veldig godt bryllupsselskapet som ble holdt hjemme hos Per Otto og Mary Sitre i Prinsdalen, Oslo. Mioara og Ronny bosatte seg i Sandefjord og der jobber hun nå som sykepleier på et sykehjem.

40-årsdagen til Mioara i 2016 ble en spesiell opplevelse. Da hadde Ronny invitert hele hennes familie fra Romania til overraskelsesparty. Dette fant sted en sommerdag på et leirsted ved Farrisvannet, og det ble en uforglemmelig opplevelse for alle oss som var til stede.

Når vi snakker med Mioara, er det hennes engasjement for familie og kjente i nærmiljøet og for Romania som skinner gjennom. Og når Karen Elisabeth som er i Valgkomiteen for styret til Agathos Venner i år spurte henne om hun kunne tenke seg å stille til valg til styret, sa hun ja. Først og fremst fordi arbeidet til stiftelsen Agathos ligger på hennes hjerte, men også fordi hun nå opplevde at dette var den rette tid for henne til å gå inn i denne oppgaven.

Oslo, 21.1.2021

Tor Sundsvalen